Sunday, March 31, 2013

Debatt: Anglifisering av det norske språket

Spm: Er det viktig for deg å bevare det norske språket uten for mye innblanding fra engelsk og eventuelt andre fremmedspråk?  

Mitt svar (også en respons på en annens innlegg):
"(...) Og som allerede har blitt påpekt i denne debatten: Vi vil aldri kunne uttrykke oss like godt på et annet språk som vårt eget morsmål."

Du burde være forsiktig med å komme med så absolutte påstander. Ordet "aldri" burde ikke brukes her, "sannsynligvis ikke" ville vært en annen ting. Aldri er feil, nettopp fordi hvor flink du er eller blir i et annet språk, kommer bl.a. an på din kapabilitet til å lære språk, altså dine medfødte evner. Jeg er akkurat like flink i engelsk som jeg er i norsk - på alle nivåer. Og kameraten min, som har et annet morsmål enn norsk, er flinkere i norsk enn han er i sitt morsmål.

Jeg elsker kultur og språk, og er utrolig takknemlig for å både være født og oppvokst i Oslo, eller mer spesifikt, østkanten. Det faktum at jeg har vokst opp i et miljø med så mange kulturelle impulser, har gjort språket mitt rikere og mer fargefullt enn det antakeligvis ville ha vært om jeg vokste opp i et mer homogent miljø. Vokabularet mitt er fylt med ord og uttrykk fra en haug med forskjellige språk, noe jeg bruker flittig, hvilket igjen - logisk nok - ikke har gjort vokabularet mitt mindre, men større og bredere. Å lære ord og uttrykk fra andre språk enn ditt eget morsmål, er ikke nødvendigvis noe som tar fra vokabularet ditt, eller gjør deg dårligere til å kommunisere (slik noen skal ha det til) - ofte tvert om.

Nettopp fordi jeg har et rikt ordforråd, og en forståelse for hva som passer hvor, så er jeg god til å tilpasse meg hvem jeg snakker med (om det så gjelder alder/generasjon, bakgrunn og/eller språklig forståelse). Faktisk, og logisk nok, så vil jeg si at det er lettere for meg å både ordlegge og uttrykke meg, som en direkte konsekvens av at jeg har så mange ord å velge imellom - både på mitt eget og andre språk. Jeg er ikke noe mindre flink i norsk, fordi jeg ofte velger å veksle mellom norsk og andre språk i samtale med andre.

Grunnlaget til at jeg velger å supplere med bruk av ord fra andre språk, er bl.a. fordi jeg kan finne ordene mer spesifikke, eller rett og slett bare fordi jeg fortrekker hvordan ordene høres ut. En kan si at forskjellige språk har forskjellige "personligheter," ofte via assosiasjon (kultur), eller bare utifra lyd. Og hvordan jeg ønsker å bli forstått, sett eller hvilket inntrykk eller hvilke følelser jeg ønsker å gi/vekke, kan være med på å bestemme hvilke ord jeg foretrekker å bruke. Kontekst betyr mye, og er ofte en avgjørende faktor for hvorvidt jeg velger å bruke fremmedord/utenlandske ord eller ikke.

Så nei, det er ikke viktig for meg å "bevare det norske språket uten for mye innblanding fra engelsk og eventuelt andre fremmedspråk," nettopp fordi jeg ikke ser på det å bevare det norske språket og bruke andre språk i dagligtalen, som "gjensidig ekskluderende."