Monday, October 12, 2009

The Dance Avoidance Agreement

Okey, dette er noe jeg diskuterte med noen venner av meg for ca. ett år siden, fordi jeg føler at dette er fakta. Det er fakta, goddamnit!
Se for deg dette hverdagslige scenarioet:

Du går på en gangvei med moderat mengde med mennesker, altså nok til at du kan kalkulere hvorhen den eller de som kommer mot deg kommer til å gå - det vil si, hvilken side av veien de velger. Dette mener jeg er en avtale, the so called "dance avoidance agreement". For hvis en ikke avtaler hvilken side av veien en skal gå, så ender man alltid opp med å begynne å "danse" når man kommer til møtepunktet - og dette vil vi alle unngå. Det er dypt stressende å skulle gå nedover en gate på i hvert fall en km, og begynne å "danse" med enhver person som kommer i fra motsatt retning.
Now, min teori er at dette er noe vi avgjør en stund før vi kommer til dette punktet. Og da er deles vi ofte i de dominante og recessive. De dominante bestemmer seg ofte raskt hvilken side av veien de vil ta, mens den recessive ofte venter og ser hvor den andre bestemmer seg for å gå. Det innebærer jo selvsagt at hvis to av de samme møtes, så vil det føre til en "dans" eller at en av de må ta den lite uortodokse avgjørelsen og velge den andre rollen.
Selvsagt, så er det slik at jo større mengde mennesker på gata, jo kortere må distansen være for at denne avtalen skal bli gjort. Statistisk sett, så vil jeg si at jeg større folkemengde, jo større sannsynlighet for dans, ergo; jo mindre folkemengde, jo mindre sjanse for dans.
For å sikre effektivitet i vårt sosiale samfunn, så er det din plikt som medmenneske å holde deg til denne uskrevne regel. Dette er imperativt for at verden skal fungere i harmoni.

It's the little things, oh yes'iree, it sure is.


Chosen Quotes, 12. november 2008

- [...] Den tredje skal hete "The Silent Agreement". Du vet jo at når går ute på gata eller på fortauet, så er det slik at man nesten telepatisk avtaler med de som kommer mot deg, hvilken side man skal gå på.
- Åja. Slik at man ikke "danser"?
- Ja, nettopp. Det er jo en regelrett norm. Og jo flere folk det er på gata, jo nærmere må man være før man gjør avtalen. Når jeg fortalte Sanje og Shahrukh om det, så sa Sanje at nei, det var ingen "avtale". Både Shahrukh og jeg ble sjokkert; "Ingen avtale?!" Nei, Sanje holdt fast på det. Da spurte jeg ham om hvor mange av ti han ville estimere at han "danset" med, og da sa han fem. FEM?! Både Shahrukh og jeg sa at vi ville gjette at det skjedde med oss ca én av ti ganger; "High five for én av ti a, Shahrukh!" Seriøst. Det er jo helt merkelig. Han må jo være meldt ut av samfunnet. FEM av TI?! Det er jo en uskreven REGEL at man inngår en avtale med de som kommer mot deg! Hvor mange ville du ha estimert at du "danser" med? Hvor mange av ti?
- Hvor mange av ti? Hvor mange hvis jeg møter på ti personer? Én.
- Nei. Ikke hvor mange du "møter" på. Jeg snakker om statestikk. Herregud. Tror du virkelig at jeg "danser" med én av ti? Da hadde jeg faen meg aldri kommet meg hjem. Hvor mange av ti?
- Èn prosent.
- Èn prosent? Det er ikke PROSENTER, [...]! Hvor mange av ti?!
- Ikke så mange.
- Ikke så mange?! "Ikke så mange" av ti?! [...]! Herregud! Jeg spør deg om HVOR mange av ti?!
- 0,1 av ti.
- Du klarer virkelig ikke svare på spørsmålet, du?
- Det er DU som snakker i vanskelige formuleringer!
- Vanskelige formuleringer?! Sanje og Shahrukh syntes ikke det var vanskelig!
- Ja, men du skjønner ikke hva jeg mener! Én av ti er 1 prosent!
- Er det én prosent? Det er ti prosent.
- Ja, men... det er ikke det jeg mener. Ut i fra ti så "danser" jeg med 0,1 prosent - én av hundre. Altså 1 prosent av hundre.
- *ler*
- Du skjønner ikke hva jeg mener.
- Jo, jeg SKJØNNER hva du mener. Det er bare det at jeg spurte deg om hvor mange av ti, ikke hundre. Har du noen gang hørt om; "0,1 prosent av ti nordmenn"?
- *oppgitt* nei.
- Har du hørt om "1 prosent av ti nordmenn"?
- Neiii.
- Har du hørt om "'ikke så mange' av ti nordmenn"?
- Nei.
- Nettopp! Men du har hørt om "én av ti nordmenn".
- Men én av ti er for LITE. Det er som om jeg skulle ha spurt deg; "hvor mange av ti ligger du med?".
- What the fuck? Det kunne jeg ikke svart på en gang. Om du så hadde spurt meg om hvor mange av én MILLION, kunne jeg ikke gitt deg et tall, fordi jeg det gjør jeg ikke. Det er jo helt ulogisk.
- Jeg "danser" ikke med TI prosent! Sanje "danser" jo ikke med fem av ti stykker!
- Ehh - JO, det gjør han.
- *bryter ut i latterkrampe* HÆ?!
- Det var jo det som var hele poenget. Han mente at det skjedde med FEMTI PROSENT!
- *ler hysterisk og er latterkvalt* Jeg har aldri sett Sanje "danse"!
- Det er ikke POENGET. Hva er det med deg egentlig? Jeg håper virkelig at du bare prøver å provosere meg her. Du mister jo alle poeng i samtaler mellom oss. Sånn som i stad når jeg nevnte det med Aslaug; "Hvem heter det igjen?". Hva faen er dét for no? Jeg skulle bytte navnet til ASLAUG, faen!
- Når du sa det, så tenkte jeg bare "javel, " og så lurte jeg på hvem som het det igjen.
- [...]... er du normal? (...) Bare fortell meg hvor mange av ti, okey?
- Hva er svaralternativene dine?
- ET TALL MELLOM ÉN OG TI!